reality check

i fjor tok familien vår familiebilder i et studio. det var sommer, de fleste hadde vært ute i solen og følte seg litt friske i huden, og vi tenkte at nå var en god tid for å ta familiebilder. og når vi fikk tilbake bildene var det et bilde som der alle så utrolig flotte ut på — utenom meg. jeg så på det bildet og følte jeg kunne se alle flekker, blemmer og kviser i huden, ekkelt hår, stivt smil og det meste annet som kunne være galt. jeg er ganske sikker på at jeg så noe mellom tennene mine til og med. og jeg tenkte for meg selv: er det slik jeg egentlig ser ut? jeg lurte på om det var slik alle andre så meg.

for en god stund siden satt jeg sammen med en venninne og snakket om ulike taler vi hadde hørt den siste tiden. vi har begge vokst opp i ganske konservative menigheter og er vant med at talene stikker litt. vi kom frem til at vi nesten ikke syns talen er spesielt god hvis ikke det gjør litt vondt.

ikke misforstå, det er ingen tvil om at Gud ønsker å oppmuntre oss, styrke oss og glede oss i sitt ord, men jeg er ganske overbevist om at noen ganger så ønsker han å peke på ting i livet vårt som kanskje ikke er slik de burde være. og han ønsker at vi skal virkelig se oss selv som vi er. og akkurat det kan være smertefullt noen ganger.

jeg har snakket med mange venner som føler de hele tiden går frem og tilbake mellom synd og tilgivelse. synd, og så tilgivelse. synd, tilgivelse. synd, tilgivelse. de føler det blir en evig spiral med tunge byrder som de ikke blir kvitt. og jeg tror at grunnen til mange av oss kjenner på denne tyngden, denne følelsen av at det alltid skal handle om synden, er fordi vi kanskje ikke har tatt skikkelig oppgjør med den. vi kan si: “Gud, tilgi meg for det jeg gjorde,” og så går vi videre. men vi har ikke tatt et realt oppgjør med den, og det er derfor vi føler vi kjemper med den samme synden igjen og igjen.

uansett hvor smertefullt det kan være, av og til vi ta av oss brillene og se oss selv for det vi virkelig er. for selv om møtet med virkeligheten kan være hardt, å ta oppgjør med det som er urett i livet vårt, så er nåden som møter oss så uendelig mye større. og meningen er ikke at hver gang du snubler så skal du få samme byrden lesset på deg selv med en påminner om at “denne synden blir du aldri kvitt”. når Jesus tar synden, så tar han den for godt. og da skal du få leve fullstendig klar over at han ikke legger den på deg igjen neste gang du snubler. du skal være fri til å leve i at den synden har han tatt.

“for han har kastet alle dine synder bak sin rygg, han ser dem aldri mer.”

travel // summer in santa clarita

spoiler alert: sommer i santa clarita er latterlig digg.

dersom du tenker å feriere i santa clarita må du regne med en del ting.

1: det er fare for at du har et basseng i nabolaget. 
jeg vet, skikkelig stress. men vi sommerbleke nordmenn er visst de eneste som syns basseng er noe som bør brukes. mens alle andre jobber er det altså stor sjangs for at du blir liggende i timesvis ved bassengkanten. du bør vurdere å ta med en bok. eller musikk.

2: du burde legge igjen alle former for jakker hjemme.
sjokk for deg å høre at det er sykelig varmt her. så varmt at du nesten kan droppe boka som jeg nevnte ovenfor fordi du kommer til å hoppe i bassenget før du har lest én side. drink lots of water.

3: du risikerer å bli tidenes beste sjåfør.
har du hørt om amerikanske motorveier? har du hørt at de har et gjennomsnitt på 110 km/t? eller at de ligger på et gjennomsnitt av mellom 14 og 17 felt? eller at skiltingen her er en vits? så lenge du klarer å holde deg fra å kløtsje kan du faktisk ende opp med å naile alt som heter bilkjøring. Tips: aldri stol blindt på gps. da risikerer du å kjøre deg vill på vei til warner brothers, klikke fordi du ikke finner lima street og nesten gå glipp av en forhåndsbetalt omvisning på settet til 2 broke girls.

OBS: potensiell bieffekt av alle nevnte punkter er at du mest sannsynlig skremmer vettet av amerikanerne fordi du går rundt med et glis om munnen 24/7. til og med på sears. de er visst ikke så vant med happy folk på sears.

Processed with VSCOcam with t1 preset Processed with VSCOcam with t1 preset Processed with VSCOcam with t1 preset Processed with VSCOcam with t1 preset Photo 20.06.14 17 53 15 Processed with VSCOcam with t1 preset
(er det VM så er det VM.)

Processed with VSCOcam with t1 preset

jesus // on trying and failing

Gud har lagt en viktig ting på hjertet mitt i det siste. (er det ikke slik typiske andakter begynner?)

jeg er en type person som misliker å ikke få til noe. som for eksempel når jeg i påsken skulle gå på langrennsski for første gang på flere år og jeg ikke helt hadde teknikken inne. da kommer staheten og konkurransemennesket i meg virkelig frem og jeg nekter å ikke få det til. på en side er det positivt fordi jeg nekter å gi opp, og på en annen side blir jeg litt dumdristig og tenker at “denne stupbratte bakken skal jeg ned uten å ploge, koste hva det koste vil.” (og så får jeg verdens blåeste bein som ikke er spesielt fint når det de neste dagene er 20 grader, sol og lydia skal gå i shorts.)

på cirka samme måte som jeg blir irritert på meg selv når jeg ikke får til å gå på langrenn like godt som de som går annenhver helg fra desember til mai (kan du forstå det?), kan jeg bli tilsvarende frustrert når jeg feiler i troen på Jesus. de fleste (“forhåpentligvis” alle) kjenner til opp-og-ned-periodene i troslivet – av og til føler man seg veldig på nett med Gud og av og til lurer man på hvor man falt av lasset. med en gang jeg får en ned-periode i livet blir jeg oppgitt, frustert og føler meg som en utrolig dårlig kristen.” jeg bor ikke i et land med forfølgelse en gang og jeg klarer ikke å involvere Gud i alle ting. hvordan klarer du å være så tålmodig med meg, Gud?” tenker jeg som oftest da.

og Gud viser meg gang på gang hvor omfattende hans tilgivelse, kjærlighet og nåde er, og Han har fått meg til å innse mer enn noen gang følgende:

jo mer jeg prøver å ære Gud med livet mitt, jo mer innser jeg hvor mye jeg (unnskyld sproget) stinker til det. jeg er på ingen måte perfekt og har aldeles ikke alle svarene. jeg roter til samtaler om “kristne” temaer hele tiden. men samtidig viser det også hvor høyt Gud måtte elske meg til å sende sin egen sønn til å dø for meg. på tross av alle teite ting som jeg gjør, sier og tenker, så elsker han meg. og det er ganske sprøtt. 

og det er ganske sprøtt at jeg først nå begynner å innse hva det betyr.

Photo 21.04.14 14 43 10(her var det bare passende med et bilde fra den meget suksessfulle langrennsturen.
jeg har tenkt å legge meg i hardtrening, bare så det er sagt. #bortelid2015)

listen // february mix

februar har hatt en tendens til å være en stressens måned. de siste fire årene har den vært måneden for praksis og skitvær (som påvirker meg mer enn jeg liker å innrømme). så, her er en samling av sweetness som forhåpentligvis kan løfte motet når februarvinden river ekstra hardt. serveres best med en varm kopp té.

Processed with VSCOcam with t1 preset

denne månedens mix er til alle livsnytere. de hvis hjerter, som mitt, sprenger ved tanken på våren som sakte nærmer seg.

01. oh how i need you // all sons and daughters
02. build your kingdom here // rend collective experiment
03. secrets crowds // angels and airwaves
04. the city // the 1975
05. all of me // angus and julia stone
06. hebrews 12:1 // sidewalk prophets
07. the one that got away // the civil wars
08. sleep alone // two door cinema club
09. girls like you // the naked and famous
10. only love // ben howard

life // savoring solitude

“in a world that keeps asking us to go higher and faster, how do we begin to go deeper,
into the place where God lives and moves and has his being within us?”
robert benson

det siste året har jeg hatt nødt til å bevisst roe ned og ta meg tid til å være alene, være kreativ, søke tid med Gud. jeg elsker å være aktiv og være med på alt av eventer som kryper og går, men at livet har gått så enormt på high speed har gjort meg noenlunde blind for mange meningsfulle deler av hverdagen. å si nei til noe for å ta en kveld med maling, strikking, eller lesing har blitt vitalt. bare den stunden jeg bruker på å starte dagen med å lese i bibelen og skrive ned noen ord har blitt nesten like viktig for meg som det jeg leser. den lille lommen med tid har tillatt meg å kartlegge dagen, prioritere hva jeg ønsker, og gi den over til Gud.

jeg har trengt å stoppe forherligelsen av hastverk og omfavne et roligere og mer kreativt liv.

Processed with VSCOcam with t1 preset Processed with VSCOcam with t1 preset Processed with VSCOcam with t1 preset

faith // put it into practice

1d58c19d630c8d2bffa0bc152a788767

Jeg er ganske god til å huske ting – ansikter, navn, statene i USA og hvem som var statsminister i England da 2. verdenskrig brøt ut. Sånne ting. Jeg har derimot aldri vært god på å huske bibelvers utenat og hvor ting står i Bibelen. Uansett hvor mye jeg leser og pugger så fester det seg bare ikke.

For et par måneder siden innså jeg at all masselesingen av kapitler i Bibelen ikke nødvendigvis åpnet hjertet mitt for det Gud ville fortelle meg. Så, i stedet for å lese ett, to eller tre kapitler hver dag, begynte jeg å bruke tre dager på hvert kapittel. Jeg begynte å legge merke til nye ting, og følte jeg leste mange vers for første gang. Et av bibelversene i Filipperbrevet 4 er et veldig kjent et, men jeg har alltid fokusert på første del, og ikke tenkt så mye over det som fulgte. Etter min frustrasjon over å ikke klare å huske alt jeg pugger, ble dette verset til en stor velsignelse for meg:

8 Finally, brothers and sisters, whatever is true, whatever is noble, whatever is right, whatever is pure, whatever is lovely, whatever is admirable—if anything is excellent or praiseworthy—think about such things. 9 Whatever you have learned or received or heard from me, or seen in me—put it into practice. And the God of peace will be with you.

Alt jeg lærer, alt jeg leser og alt Gud forteller meg, det er god og viktig kunnskap og ha, men det Gud ville vise meg var at det ikke handler om mengden kunnskap vi har. Det handler om å faktisk gjøre det vi lærer i praksis. “Gå ut og gjør alle mennesker til disipler..” Ikke teori, praksis. Kjærlighet, omsorg, hjelp og tilgivelse kan man lese og høre mye om, men det hjelper ikke om vi ikke handler deretter.

Alt du har lært – gjør det i praksis. Og fredens Gud vil være med deg.

travel // london bound

Jeg er et reisemenneske. Og jeg har vært utrolig heldig på reisefronten det siste året, med tur til Filippinene, Tyrkia og England to ganger. Til sommer skal jeg i tillegg en tur til Los Angeles, soooo BONUS.

Som konfirmasjonsgave til minstesøss i fjor vår fikk hun en søstertur til London første helgen i januar. Tre søstre på tur? Ikke trygt. Tre søstre på tur til en by som ingen hadde vært i før? Aldeles ikke trygt. (For alle andre må forstå, ikke oss.) I løpet av de tre dagene som hovedsaklig skulle bestå av shopping – vi er tross alt jenter – fikk jeg tvunget søstrene med på en arkitekturnerd-vandring gjennom Londons viktigste severdigheter. London Eye, Big Ben, Parliament, Westminster Abbey og Buckingham Palace kunne jo ikke gå usett hen. And I do love a good piece of architecture

Photo 06.01.14 13 51 52Photo 03.01.14 16 13 48Photo 04.01.14 00 08 30Photo 04.01.14 00 10 49Photo 04.01.14 00 15 06Photo 04.01.14 00 07 13Photo 04.01.14 00 13 48Photo 03.01.14 16 15 34

recipe // chicken soup with apple and curry

Processed with VSCOcam with t1 presetAh suppe. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg satte aldri pris på suppe som barn. Du kan vel si at jeg var et realt suppehue angående det. (ta et øyeblikk for tørr humor.) Så det har vel tatt et par tiår med modning før jeg kunne verdsette nøyaktig hvor deilige, fargerike og smaksrike supper kan være, i tillegg til å være sunne. (!!!!!!) Denne suppa er utrolig god, sunn og smaksrik — den vil garantert varme deg opp da den har litt karri i seg. Og jeg er ganske sikker på at ris er skikkelig sunt, eller noe. Poenget er: Spis denne. Gjør det.

Kyllingsuppe med eple og karri
2 personer (oppskriften er tilpasset herfra)

150 g kyllingbryst.
1 løk
1 gulrot
0.5 eple
1.5 ts karripasta
4 dl hermetiske tomater, hakkede
1.5 dl kokosmelk
1 dl kokt ris
1 ss smør
500 ml hønsebuljong
Photo 09.01.14 18 43 01Aller først hakker du løk, gulrot og eple i terninger. Fres løken på middels varme med smør i en kjele til den er myk. Vær obs på at den ikke brunes.
Photo 09.01.14 18 42 06Tilsett gulrot og kyllingbiter. Stek disse i 4-5 minutter før du har i karripastaen. Rør dette godt før du tilsetter hermetisk tomat. Jeg hadde i litt ekstra tomat (dobbelt så mye faktisk), fordi – vel, jeg elsker tomat. Get over it.
Photo 09.01.14 18 44 17Nå tilsetter du eplebitene  og hønsebuljongen. La dette koke i 30 minutter. Tilsett så kokosmelk – (på grunn av min kokosavhengighet tilsatte jeg litt ekstra av det også) – og ferdigkokt ris, la dette koke i rundt 5 minutter til. Server med litt godt brød, og spis spis spis!
Processed with VSCOcam with t1 preset

faith // what to do…

…WHEN WE WANT SOMETHING ELSE TO DO.

Skjermbilde 2014-01-08 kl. 12.11.41bilde lånt fra a beautiful mess

Nyttårsforsett. Noen andre som er skeptisk?

På starten av det nye året er det rutine at vi ønsker å innføre nye ting i livet vårt, ting som skal forbedre oss. Nye nyttårsforsett. Nye utfordringer. Nye arenaer for forandring. Vi ber om at Gud må gi oss nye områder i livet hvor vi kan gjøre en forskjell. Men hva om noe nytt ikke er det Gud ønsker for oss?

I 1. Samuelsbok kapittel 16 leser vi om salvingen av David, når Gud valgte ham til konge over Israel. En liten 10-11-12 år gammel gutt som ble salvet til fremtidig konge over hele Israel. Men hva skjedde når Samuel hadde salvet David til konge?

Fikk han krone og slott? Fikk han kappe, vogn og tjenere? Nei, Gud sendte ham straks ut igjen på markene for å gjete sauer. Det skulle ta nesten fire år før David vant over kjempen Goliat og i det hele tatt nærmet seg tronen.

Gud har valgt oss til å dele Hans fantastiske budskap og til å vise hans kjærlighet til mennesker. Men Han lover ikke alltid en ny aktivitet. Når du innser at Gud har valgt deg til å være Hans hender og føtter i verden, forventer du kanskje en revolusjonerende forandring i livet. En ny jobb, en ny arena der du tydelig får vist at Gud har sendt deg. Men faktum er at Han kanskje vil sende deg rett tilbake til sauene.

Hva om Gud vil at du skal gjøre det samme gamle, men med større lidenskap? Hvor enn du er, vil Gud være med deg. Så gå ut og gjør en forskjell med det du har. Fortsett å gjøre det du gjør, men ikke som du har gjort det før.

Deler du noen gang evangeliet med noen? På skolen? På jobb? På trening? For DET ville vært en god start.

“God, through Jesus, sees me as perfect. Not because I am, but because He is.” Han er fornøyd med deg på grunn av Jesus.

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.

Join 96 other followers