travel // norwegian in york

det er morgen i eden’s court. tretten norske studenter kjemper om de to dusjene, hiver innpå med ristet brød og syltetøy før de trasker av gårde til universitetet i heslington west. etter en uke i storbritannia har studentene nå lært seg å ikke vifte med hånda løssluppent i været, men strekker den høyt opp og holder den stille mens de venter på å få ordet. (britisk er britisk.) etter noen timer med intensiv forelesning og seminarer vender de snuten hjem for å hive i seg noe mat og skifte antrekk. (for været i england er sjelden det samme når man er ferdig på skolen som da man dro dit, må skjønne.) de ser seg godt om før de krysser veien, for ingen ser ut til å klare å lære seg fra hvilken retning bilene kommer i dette landet.

“where to, love?” spør sjåføren idet vi stiger på bussen (etter en god runde med høflig, britisk køståing, som gjerne tar ekstra lang tid siden det er om å gjøre å la andre gå først. “after you!” — “no, no, after you!” som sagt, britisk er britisk.) og så er det førstemann til mølla opp i andreetasje på bussen for å skaffe seg forrerste sete så man kan se alt på sin vei ned til sentrum. noen greiner ser ut til å skulle knuse ruten og man tror at bussen kommer til å kjøre på samtlige traffikanter, skilt og fotgjengere, men utrolig nok går det bra hver gang. “cheers! bye!” roper alle mens vi går av bussen, for dette er høflige england. britisk er tross alt britisk.

“møtes ved minster klokka seks?” gruppen deles. topshop, waterstone, mango, new look, zara, marks and spencer, next og utallige starbucks, café nero og costa-butikker senere, og vi er trette av å gå. vi er også trette av å si “sorry” og “thank you” hvert trettiende sekund. glemmer du å holde døren for noen? (noe man aldri må glemme) – si “sorry!”. dunker noen inni deg – si “sorry!”.  blir du kjørt på av en bil? si “sorrysorrysorry!” uansett – det er bare høflig det. alle som er helskinnet og har holdt høfligheten ved like møtes likevel til fastsatt sted klokken seks (det er nemlig da alt stenger hver dag.) det tar uansett sin tid å bestemme om vi skal spise på nando’s, pizza hut eller charles XII. og det tar også gjerne litt ekstra tid ettersom noen gjerne vil på mcdonalds for å kjøpe is eller innom morrison’s etter brød. dagene går.

etter en ny runde på bussen med kø, “where to, love?” og “cheers! bye!” er vi hjemme og tusler forbi heslington hall (hogwarts II) mot eden’s court. med mindre bussen har valgt å ta en ny rute og vi ender opp ute i heslington east, må skjønne. det er ikke lett å kjenne seg igjen i mørket når alle murhusene ser helt like ut. de små, koselige rommene med teppe på gulvet, fjærer med litt madrass på og et lys i gangen som går av hvert minutt venter oss, og det samme gjør en runde med presidenten, seven up eller kanskje al jazeera på tv? eventuelt tar vi en ny tur til charles før vi kravler i seng og prøver å få sove oppå fjærene… unnskyld, madrassen selvfølgelig!

livet i england er ganske koselig. koselig, høflig og britisk. og hadde vi hatt litt bedre kjøkkenfasiliteter og en stue med et par sofaer, ja da kunne nok mange av oss tenkt seg å blitt her en stund til. ja, vi føler oss nesten litt hjemme her i york.

sorry for at det ble en så lang tekst. og thank you for at du las hele.

Skjermbilde 2013-10-28 kl. 20.44.49Skjermbilde 2013-10-28 kl. 20.44.27 Skjermbilde 2013-10-28 kl. 20.44.08

%d bloggers like this: