party // sweeties making sweets

I dag holdt jeg faktisk på å bli gal. Eksamen i går og så rett på lesing til ny eksamen i dag? Det burde faktisk ikke være lov. Etter å ha blitt ferdig med alt fornuftig jeg kunne finne på som erstatning for eksamenslesing (vaske både rom og klær, pakke inn julegaver, lage handleliste), måtte jeg gi meg over til bøkene en stund, før jeg gav opp. Jeg gav opp. Det hører du ikke ofte fra meg.

Gadd ikke mer.
Hva virket mer gøy enn å lese til grammatikk-, didaktikk- og fonetikkeksamen spør du? (Bortsett fra hva som helst). Konfektmakeriplanlegging.

Neste uke skal jeg og mine søstre på besøk til Tante Kreativ og ha vårt årlige, (som vi egentlig begynte med i fjor), konfektmakeri. Du husker kanskje fjorårets shenanigans i samme dur? Vel, i år skal vi (jeg) heve nivået bittelitt. Selv om ingenting kan slå min favorittkonfekt rocky road (pause for sigh), skal jeg i år teste ut et par flere typer. Her er de jeg skal velge mellom:

Odense marsipan konfektkuler
Sjokoladetrøfler
Konfekt av mokkasjokolade
Peppermint marshmallows
Peanøttkrisp
Bringebærmarshmallows

HVOR FANTASTISK GODE SER IKKE ABM SINE PEPPERMINT MARSHMALLOWS UT???
6a00d8358081ff69e2019b0211997a970d-800wi
Post scriptum: Sjokoladetrøflene failet så inni granskauen. (Nedsig.) Men rocky road og jødekaker ble 100% lekkert. Og Sjokoladetrøflene endte opp med å bli en god sjokoladeblanding med peanøtter…bedre lykke neste gang.

life // happy exams and..

…may the odds be ever in your favor!

Yuck, eksamenstid. Hvem oppfant de greiene der? De siste ukene i desember og juni kunne jeg like godt gått rundt med et “Do Not Disturb”-skilt på meg. Jeg lærer aldri å ha et sosialt liv i eksamensperiodene. Før nå.

ilove1

Jeg har en drøm om å kunne balansere mellom Literature in the English Classroom og Bibelen på bønnegruppe.

Jeg har en drøm om å kunne se både filmversjonen av Educating Rita og å ha filmkveld hos Lektor Hansen.

Jeg har en drøm om å kunne både lage tankekart om The Battle of Wounded Knee og å skade kneet på treningssenteret.

Og når dagen kommer skal vi kunne gå ut av Høgskolen i Bergen, stappe bøkene i bokhylla og rope:

Free at last! Free at last!

Thank God Almighty, we are free at last!

(Det er godt mulig at jeg har analysert Martin Luther King Jr. sin tale i dag. Godt mulig.)

 

travel // norwegian in york

det er morgen i eden’s court. tretten norske studenter kjemper om de to dusjene, hiver innpå med ristet brød og syltetøy før de trasker av gårde til universitetet i heslington west. etter en uke i storbritannia har studentene nå lært seg å ikke vifte med hånda løssluppent i været, men strekker den høyt opp og holder den stille mens de venter på å få ordet. (britisk er britisk.) etter noen timer med intensiv forelesning og seminarer vender de snuten hjem for å hive i seg noe mat og skifte antrekk. (for været i england er sjelden det samme når man er ferdig på skolen som da man dro dit, må skjønne.) de ser seg godt om før de krysser veien, for ingen ser ut til å klare å lære seg fra hvilken retning bilene kommer i dette landet.

“where to, love?” spør sjåføren idet vi stiger på bussen (etter en god runde med høflig, britisk køståing, som gjerne tar ekstra lang tid siden det er om å gjøre å la andre gå først. “after you!” — “no, no, after you!” som sagt, britisk er britisk.) og så er det førstemann til mølla opp i andreetasje på bussen for å skaffe seg forrerste sete så man kan se alt på sin vei ned til sentrum. noen greiner ser ut til å skulle knuse ruten og man tror at bussen kommer til å kjøre på samtlige traffikanter, skilt og fotgjengere, men utrolig nok går det bra hver gang. “cheers! bye!” roper alle mens vi går av bussen, for dette er høflige england. britisk er tross alt britisk.

“møtes ved minster klokka seks?” gruppen deles. topshop, waterstone, mango, new look, zara, marks and spencer, next og utallige starbucks, café nero og costa-butikker senere, og vi er trette av å gå. vi er også trette av å si “sorry” og “thank you” hvert trettiende sekund. glemmer du å holde døren for noen? (noe man aldri må glemme) – si “sorry!”. dunker noen inni deg – si “sorry!”.  blir du kjørt på av en bil? si “sorrysorrysorry!” uansett – det er bare høflig det. alle som er helskinnet og har holdt høfligheten ved like møtes likevel til fastsatt sted klokken seks (det er nemlig da alt stenger hver dag.) det tar uansett sin tid å bestemme om vi skal spise på nando’s, pizza hut eller charles XII. og det tar også gjerne litt ekstra tid ettersom noen gjerne vil på mcdonalds for å kjøpe is eller innom morrison’s etter brød. dagene går.

etter en ny runde på bussen med kø, “where to, love?” og “cheers! bye!” er vi hjemme og tusler forbi heslington hall (hogwarts II) mot eden’s court. med mindre bussen har valgt å ta en ny rute og vi ender opp ute i heslington east, må skjønne. det er ikke lett å kjenne seg igjen i mørket når alle murhusene ser helt like ut. de små, koselige rommene med teppe på gulvet, fjærer med litt madrass på og et lys i gangen som går av hvert minutt venter oss, og det samme gjør en runde med presidenten, seven up eller kanskje al jazeera på tv? eventuelt tar vi en ny tur til charles før vi kravler i seng og prøver å få sove oppå fjærene… unnskyld, madrassen selvfølgelig!

livet i england er ganske koselig. koselig, høflig og britisk. og hadde vi hatt litt bedre kjøkkenfasiliteter og en stue med et par sofaer, ja da kunne nok mange av oss tenkt seg å blitt her en stund til. ja, vi føler oss nesten litt hjemme her i york.

sorry for at det ble en så lang tekst. og thank you for at du las hele.

Skjermbilde 2013-10-28 kl. 20.44.49Skjermbilde 2013-10-28 kl. 20.44.27 Skjermbilde 2013-10-28 kl. 20.44.08

travel // york

“I would rather own little and see the world than own the world and see little of it.”

det beste jeg vet er å reise. liker det mye bedre enn både soving og lakris. jeg har lagt igjen hjertet mitt på så utrolig mange steder i verden, og jeg har ikke sett en brøkdel av det engang. (men det er på min bucket list.) reising er det beste du kan få meg med på. dette året blir også et av de mest reiserike årene så langt, med både filippinene, tyrkia og england hele to ganger på tolv måneder. og til og med usa neste sommer! kjente at lommeboka prøvde å hoppe ut av lomma mi nå.

mange (jenter) vil nok si shopping , sol og spising ute er det beste med å reise, og jeg er til dels enig. likevel må jeg innrømme at jeg er litt av en kulturdork når jeg er på reis, spesielt hvis det er til et nytt sted og det er mye å se. da kan du lett se meg droppe en ettermiddag med shopping for å besøke et slott, et museum eller, som i dag, en katedral. å oppleve en kultur gjennom å reise tror jeg er det eneste du kan kjøpe som gjør deg rikere. å vandre rundt i en ny by omgitt av fremmede og føle deg helt usynlig syns jeg bare er herlig. jeg elsker det.

vi er på dag tre i york med engelskklassen fra høgskolen i bergen, og har tilbrakt ettermiddagen i en av verdens største gotiske katedraler. (jeg hadde da hakeslipp fra vi kom inn til vi gikk. kremt for arkitekturnørder.) fra år 400 e.kr. til i dag har yorkminster cathedral blitt bygd, brent, bygd, revet og bygd opp igjen flere ganger, og er i dag en helt fantastisk del av york. om en står på bymuren og ser utover byen er katedralen stort sett det eneste bygget som rager over hustoppene. ganske fantastisk. svær, majestetisk, et utrolig kunststykke av arkitektur. så langt turens desiderte høydepunkt.Processed with VSCOcam with t1 preset Processed with VSCOcam with t1 preset
Processed with VSCOcam with t1 preset
Processed with VSCOcam with t1 preset Processed with VSCOcam with t1 preset Processed with VSCOcam with t1 preset Processed with VSCOcam with t1 preset Processed with VSCOcam with t1 preset Processed with VSCOcam with t1 preset

recipe // foccaccia bread

jeg kjemper for øyeblikket med en real foccaccia-avhengighet. bare på mandag lagde jeg et helt brød kun for meg selv. (altså, når man planlegger å sitte gjennom tre timer med hobbiten en mandags morgen må man ha skikkelig frokost.) det er det enkleste og raskeste brødet man kan lage (muligens, kanskje), og krever utrolig få ingredienser. tålmodighet, ettersom det skal heve to ganger, er likevel påkrevd.

aioli, brie, ruccula, grønnsaker og en salt type skinke (spekeskinke takkskalduha) på toppen av denne herligheten – du kan bokstavelig talt ikke be om en bedre frokost. eller lunsj. eller kvelds. altså, jeg kunne til og med spist dette til middag. det er såpass tasty.

denne oppskriften fra trines matblogg er min go-to-oppskrift for deilig foccaccia brød. les der, eller se den engelske oppskriften etter bildet.

foccaccia

i am currently battling a major foccaccia addiction. just yesterday i made an entire loaf of bread just for myself. (hey, when one is planning to endure three hours of the hobbit on a monday morning, one needs a solid breakfast.) it is the easiest and quickest thing in the world to make, and requires so little ingredients. patience, as the dough is set to rise twice, is however required.

aioli, brie cheese, arugula, vegetables and a salty type of ham on top of this deliciousness – you literally can’t ask for a better breakfast. or lunch. or supper. heck, i’d even eat it for dinner. it’s really that tasty.

this recipe is my go-to-recipe for a delicious foccaccia bread. it is however in norwegian, so let me break it down for you.

you need:

7 dl of lukewarm water
50 grams of dry yeast
3 + 1 tbsp of olive oil
1 tsp of salt
1/2 tsp of sugar
ca 14 dl of plain flour
extra olive oil
flakes of salt
rosemary

this is what you do:

mix the yeast with the water until it has dissolved. add the olive oil, sugar and salt. finally blend in the flour. the consistency should be like a sticky, porridge-looking dough. cover it with cling film and let it rise for half an hour. get ready a semi-large roasting pan, cover it with a baking sheet and add a bit of oil to the sides of it if you deem it necessary. here i used a round pan, 24 cm in diameter and this was only half of the dough. spread the dough in the pan, brush it with olive oil and ass flakes of salt and rosemary on top. (i didn’t have rosemary at hand, so i used an assortment of spices, which also tasted really good. i still prefer rosemary though.) poke holes in the top with your fingers and let it sit to rise for another twenty minutes. when it has grown big and beautiful, bake it on the lowest shelf in the oven at 200 degrees celsius (390F) for 30-40 minutes. check on it regularly to get that perfect shade of brown.

if you like you could add olives or sundried tomatoes to this recipe. if so, just press them into the dough when you have put it in the pan. don’t put tomatoes on top of the dough, at least not until the last few minutes, as they burn easily.

with love, lydia

life // 01. 10. 13

i live for autumn. sort of. it has been my favorite season ever since i was a little girl. going for walks, breathing in the crisp and fresh autumn air, savoring every magical colour. spending hours in bed reading under a blanket, lighting up the fireplace for the first time. pulling out boots from the back of the closet and tightening the scarf even more as the chilly air clings to my neck. wandering around in the city aimlessly, feeing completely invisible among thousands of strangers.

i live for moments when i can just be amazed by the colors, the smells, the faces and the magical moments that God puts in front of me every day. and in a world that revolves around goals, stress and getting as quickly as possible from one place to another, failing to recognize anything as we go, i refuse to let stress and responsibility choke me and rob me of moments of magic in everyday life. life is far too beautiful to be ignored.

oslo globe coffeefoccacciaorange camsomaly post scriptum: this book, the road of lost innosence by somaly mam, has completely changed by heart. never before have i been as disturbed, shaken, heartbroken, uplifted and encouraged as when i read this. she is an inspiration, a true heroine and an incredible role model. if you read only one book this year, let it be this one. {get it here}

with love, lydia kristin

 

diy // picnic blanket

Photo 13.07.13 15 50 16

Jeg er ikke en aktiv pikniker. Men jeg har alltid ønsket å være det. Derfor, inspirert av Design Love Fest, satte jeg planen til verks denne sommeren og gikk ikke bare til innkjøp av piknikkurv her, men jeg bestemte meg for å lage mitt eget piknikteppe! Hvorfor bruker du penger på å lage ditt eget piknikteppe? spør du. A) Jeg ville ha et teppe som en ikke blir våt i rompa av når det har regnet (hurra for Bergen), og B) Det er mye gøyere å gå på piknik med et hjemmelaget piknikteppe. Var det vanskelig? spør du. Det kunne faktisk ikke vært lettere, svarer jeg.

Alt du trenger er: en voksduk med plast på ene siden og stoff på den andre (50 kr/m hos Jysk), maskeringsteip, to farger maling og malerkost.

picnicblankethowto

Brett duken ut og bestem hvilket mønster du vil ha. Jeg gikk for et diamantmønster, siden jeg ville få frem en ombre-type farge på teppet. Men du kan også gå for eksempel for et chevron-mønster eller et enkelt stripet et. Jeg ville også ha oransje og gule farger på teppet, siden det hovedsakelig er til bruk om vår og sommer. Lag så mønsteret ved å legge maskeringsteip i den formen du vil ha det, i mitt tilfelle på kryss og tvers over hele. Så er det bare å sette i gang og male! Jeg brukte gul maling innerst og knall oransje ytterst. De to radene innenfor der malte jeg i to nyanser av oransje, hvor det da gradvis ble mer og mer lyst mot midten. Det ble en fin effekt synes jeg! La malingen tørke noen timer (tålmodighetsprøve, anyone?) før festen så kan begynne: Dra sakte av maskeringsteipen og se ditt nydelige pinknikteppe utfolde seg for dine øyne. Og da er det bare en ting å gjøre vet du: LET US PICNIC!

Photo 15.07.13 00 34 15Photo 15.07.13 00 32 33Photo 15.07.13 00 34 02

I am not an active picnicer. But I have always wanted to be. Therefore, this summer I took the matter into my own hands and made a picnic blanket. Why not just use an old blanket? A) Here in Bergen your tush is wet within ten minutes, even with sunny weather, and B) Duh, it is way more fun bringing your very own! So I made a waterproof, ombre picnic blanket. You can see step by step what I did above, or visit my inspiration Design Love Fest for an english tutorial. Picnic time!

With love,
Lydia

travel // home, take me home

Og der var vi faktisk hjemme. Vi har vel faktisk talt vært hjemme i en uke nå — en uke fylt av intenst jetlag, halvsyke og mang en gjennomgang av de 1400 bildene jeg har fra turen. Jeg må vel egentlig ta et oppsummerende innlegg om turen, men akkurat nå kjenner jeg at jeg har utrolig mye å fordøye og mange inntrykk å sortere gjennom, noe som trenger litt tid. Jeg visste at jeg kom til å være sliten etter denne turen, men den siste uken har jeg vært sterkt på grensen til utkjørt og har rett og slett samlet krefter hjemme hos hu mor. Det er godt av og til.

Hvordan skal jeg så klare å velge ut et knippe bilder som skal kunne beskrive to uker i slummen, skolene, kirkene og blant ungdommene i Manila? Det er jo en helt umulig oppgave. Mange av de mest beskrivende og nydelige bildene vi har fra turen kan jeg heller ikke legge ut her på bloggen. Vi har veldig strenge retningslinjer å følge når det gjelder hva vi kan og ikke kan legge ut på nettet, og mye av det jeg gjerne vil vise dere er for sårt å poste for hele verden å se. Men noen bilder vil jeg legge ut etter hvert, so bare with me 😉 I mellomtiden får dere nøye dere med noen litt overfladiske bilder fra ferielivet o.l. på Filippinene — ikke på noen måte slik hverdagen vår der borte var, men de er i alle fall helt safe å vise.
Image
ImagePhoto 06.03.13 08 06 08 Photo 07.03.13 05 22 44 Photo 06.03.13 09 33 12 Photo 06.03.13 08 03 41Photo 09.03.13 03 33 10 Photo 28.02.13 06 30 52 Photo 26.02.13 06 07 08

life // stoked

Nei, det er en underdrivelse. Jeg er langt forbi gira. For en helg. Fredagsfri, Radiance 13, Humming People, bursdagsfest, Pareli og en full dag med øving, synging, kaker, latter og mer synging med Bergen Soul Children. Jeg er så stolt av de flotte tenåringene våre i BSC at jeg holder på å sprekke. Og det beste av alt..? På fredag reiser nesten hele koret på tur i to uker. TO UKER. Med den fine gjengen. Du kan tro de 18 tenåringene var passe hypre på slutten av konserten når det ble kunngjort: “Vi snakkes på Flesland på fredag!” Where are you going, you ask?

På fredag reiser 18 tenåringer og 12 voksne/ledere til Manila, Filippinene i to uker. Vi skal besøke Misjonsalliansen sitt arbeid i områdene der, ha konserter, besøke slumområdene, ha litt opplegg på skoler og i noen kirker, og forhåpentligvis bli merket for livet. På en god måte. De flinke tenåringene har vervet over 120 faddere til Misjonsalliansen (som vil gi nesten 2 millioner kroner i faddergaver på fem år) og bare i kveld samlet de inn over 10.000 kroner til misjonsprosjektet med arbeid mot drop-out og for skolegang. Forstår du hvorfor jeg er stolt?

Jeg kommer til å konsentrere meg om å bli ferdig med praksis denne uken og sikkert pakke resten av den 😉 Så vi snakkes om et par uker! Og husk gjerne på oss i bønnene deres. Bon voyage!

Dere som vil kan lese oppdateringene våre på   – – – >   bscfilippinene.wordpress.com

– – Forresten, det er bloggen sin ettårs-dag i dag. Hurra for bloggen!

konsertkollasj

No, that’s an understatement. I’m way past stoked. What a weekend. No school this friday, Radiance 13, Humming People, birthday party, Pareli, and a full day of rehearsing, singing, laughter, cake and more singing with Bergen Soul Children. I’m so proud my heart is about to burst. These teens are one of a kind. And the best part..? This friday we all leave for the Philippines! 18 teenagers and 12 adults/leaders are going to visit and see the work that Misjonsalliansen do in Manila. We’ll visit the areas they work in, have concerts, visit schools and churches, and hopefully be influenced for life. Our kids have gathered over 120 sponsors for Misjonsalliansen (which makes 2 million NOK in a five year-perspective), and just tonight they raised more than 10,000 NOK to the mission project to prevent dropout for kids and help fund school for many of them. You get why I’m proud? My heart is full.

I will be concentrating on finishing up my teacher training this week and I will probably pack for the rest of it 😉 Sooo, wish us luck and keep us in your prayers. Bon voyage!

You can follow our trip here at – – – >  bscfilippinene.wordpress.com (norwegian)

– – By the way, it’s the blog’s one year anniversairy today. Happy birthday blog!